Det tyngste for meg mht fibroen, er ikke bare manko på matlyst, men energien til å lage mat og ikke minst spise den...og med den nye dietten jeg er på, må jeg spise...jeg må la kroppen min forstå at den får nok mat slik at fettreservene den lagrer på, forsvinner. Og på slike dager hvor bare tanken på mat gjør meg kvalm, er det ikke lett...men jeg MÅ spise og siden jeg ikke har kokk og butler, MÅ jeg lage maten min selv. Derfor er foodprepping-skikkelig inne på de nye og hippe termene her- utrolig viktig og lære seg.
Jeg ønsker å bruke søndagene til og planlegge uka, med alle måltidene, men må også lage middag til mannen min og evt gjester vi har...drømmen er jo selvsagt og overtale alle jeg kjenner til å endre matvaner for min del...hehe...ingen dør av å spise sunnere og ha faste typer måltid.
Urk...flue på tallerkenen...
"Kelner, det er en flue på maten min!"
"Å, ekstra protein!!"
Bonus! Urk...
Nå har dietten endret seg...nå måler jeg opp mengden kjøtt og fugl og fisk jeg skal spise...
70 gram kylling til frokost-uten grønnsaker! Kun kyllingbiter...eller 1 egg...i dag f.eks spiste jeg 1 bløtkokt egg med litt salt på...til lunsj var det 120 gram kylling, middag 120 gram kjøtt...og da fyller jeg på med grønnsaker...men...ikke erter, ikke rotgrønnsaker som kålrabi eller gulerøtter...og det er favorittgrønnsakene mine tenk...og de kan jeg ikke spise nå...men når dietten er over og jeg er på målvekta mi, DA kan jeg spise alt mulig, MEN likevel passe på at jeg ikke bare spiser drittmat som burgere og pizza etc, men mixer det opp litt...det er da jeg skal vedlikeholde det jeg har utført for at jeg ikke skal legge på meg igjen...
Kroppen krangler...det gjør vondt å puste...men jeg må bare holde ut...fordi jeg har sukkerabstinenser, fibrosmerter og ensomhetssyken på en gang og da synes jeg litt ekstra synd i meg selv...
Men i morgen kommer sønnen min hjem, og kompisen hans, onsdag kommer Kevin, barnebarnet mitt til meg, og i neste uke sønn nr to og han har med datteren sin, Vildegull, barnebarn, og vi skal bade, kose oss, flytte og rett og slett LEVE og ha litt liv og røre i huset igjen...og min kjære mann kommer også i morgen kveld...
Så da forsvinner nok ensomhetsfølelsen litt...synd det er slik at familien redder en fea ensomhet...og ikke gode venner...så...mitt nye mål etterhvert er å få flere venner...rett og slett...ikke isolere meg så mye...men det er ikke alle som har muligheten til å ha venner som forstår hvor tungt det er å leve med fibro hvis de ikke har fibro og ME selv...ikke engang folk med fibro og ME orker ha fibro og ME folk som venn...så da ender man opp med å tygge på ensomheten i ny og ne...takk himmelen for mine firbente venner...pelsklingene mine...
Nå skal jeg grine meg igjennom et måltid jeg ikke har lyst på...så skal jeg tvinge i meg et mellommåltid...og så middag...så er heldigvis mat-tvangen over for i dag...
Tung dag...rett og slett...
Love life!
Klem fra A
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar